Leder: Daniel Hjøllo

Daniel er 24 år ifra Oslo og studerer statsvitenskap 3 året på UIA. Hans kjerneområder er byutvikling og miljø. Daniel er også meget oppatt å ta vare på norske tradisjoner og jobbe for individualismen.

1 nestleder: Ole- August Karlsen

Ole -August er 25 år og bor i Kristiansand. Han studerer økonomi og administrasjon på tredje året. Han er veldig interessert i politikk, og har tatt vervet for å lære mer om politikk og organisasjon.

Torjus  er 20 år og studerer statsvitenskap på UIA. Han liker å drive med politikk ogdrikke øl. Torjus sine kjerneområder er student/skolepolitikk, demokrati/ menneskerettigheter og lokalpolitikk.

Birte er 22 år gammel og kommer fra Oslo. Hun studerer HR og organisasjonsutvikling ved UIA. Birte var leder for HSFA i perioden 2011 – 2012. Hun forteller at dette har vært en meget lærerik periode med mange spennende opplevelser. Hun har blant annet fått annledning til å delte på European democrat Students samlinger i forskjellige byer i Europa.

Ingrid er 23 år og studerer økonomi ved UIA. Hun har tidligere vært leder for HSFA men sitter nå i arbeidsutvalget til HSF. Ingrid er også meget engasjert i studentpolitikken i Europa. Hun sitter som Vice – Chairman i EDS.

Øystein er 23 år. Han kommer ifra Oslo men studerer ved UIA. Han er på 3 året i økonomi og administrasjon.

Ønsker du å kontakte styret? Send mail til agder@hoyrestudent.no.

Bli venn med HSF Agder på facebook:

Møtet ble avholdt i tilknytning til European People´s Party (EPP) sitt kongressmøte, hvor Erna Solberg, Ine Marie Eriksen Søreide, Lars Arne Ryssdal og Audun Halvorsen møtte fra Høyre. I tillegg møtte norske Eirik Moen som generalsekretær for International Democrat Union. Kongressen er det øverste organet i EPP, og det ble i den generelle debatten holdt innlegg fra mange prominente europeiske politikere, herunder Nicolas Sarkozy, Angela Merkel, Barosso, Erna Solberg og Fredrik Reinfeldt.

Kongressen hadde over 1300 delegater fra alle partiene i Europa som er tilknyttet EPP, og ble åpnet av EPP President Wilfred Martens.
Det sentrale temaet for de fleste innlegg var den økonomiske situasjonen i Europa, og etter møtet dro statsoverhodene til Brussel for møtet om eurosonen, som Storbritannia som kjent la ned veto mot. Nicolas Sarkozy talte til kongressen om et samlet Europa. Han vektla viktigheten av å bevare Euroen, og snakket om hvordan de neste dagene med EU toppmøter i Brussel kom til å være helt avgjørende for Euroens fremtiden. Eurosamarbeidet var også sentralt i Angela Merkel sin tale. Hun understreket av samarbeidet mellom Frankrike og Tyskland kommer til å være enda viktigere fremover for å sikre stabilitet i Europa.

EDS leder Juraj Antal holdt et innlegg om betydningen av gode vilkår for utdannings- og forskningssektoren og om arbeidet til EDS.

EDS hadde parallelle sesjoner under EPP kongressen, hvor det ble avholdt paneldebatter om høyere utdanning og forskning. Forskjellene i finansiering av utdanningsinstitusjoner i Europa og i USA ble belyst.

EDS holdt også en sesjon i samarbeid med JEPP hvor den danske Jacob Lund Nielsen, som er tidligere formann i EDS understreket at Europas fremtid ligger i de unges hender og at ved å sikre en stabil økonomi og legge til rette for entrepenørskap og gode vilkår for høyere utdanning kan vi være i stand til å bære eldrebølgen. EDS og JEPP ble senere på dagen mottatt på Hôtel de Ville av ordføreren i Marseille.
Lørdag 10. desember ble det avholdt Council Meeting (CM). I møtet ble organisatoriske saker behandlet i tillegg til politiske saker og resolusjoner.

Høyres Studenterforbund fremmet en resolusjon om homofiles rettigheter til møtet. Resolusjonen handlet om frihet fra diskriminering, rett til ekteskap, rett til å være åpent homofil i militæret samt retten for homofile til å adoptere barn. I arbeidsgruppen for Menneskerettigheter var resolusjonen gjenstand for het debatt, og det ble bestemt at resolusjonen ikke skulle gå videre til CM. HSF erfarte dermed at Norge har kommet lenger i å forsvare homofiles rettigheter enn de fleste andre land på kontinentet og i Øst-Europa. HSF vil fortsette å fremme like rettigheter for alle mennesker uavhengig legning.

Resolusjonene som ble diskutert og vedtatt var:

- Multicultural Europe

– Challenges and Opportunities

- Support of Visa Liberalization for Kosovo

- European Identity

- Student Involvement in Higher Education Policies, Administrations and Projects

- Multilevel Cooperation between the South Caucasus and the EU

Resolusjonene kan leses på www.edsnet.eu

EDS sitt medlemsblad, Bulls Eye, samt det månedlige nyhetsbrevet kan også lese på nettsiden. Tema for Bulls Eye er “Multicultural Europe”. HSFs Charlotte Spurkeland har skrevet bidrag til den nyeste utgaven av Bulls Eye angående EDS kampanjen ”Knowledge is Power” som lanseres i februar.

Presented by HSF Norway

Acknowledging that Europe is considered a modern society,

Observing that the EU member states cooperate on financial issues and discuss common values,

Noting that issues concerning gay rights in some of the EU countries are not being addressed, and that same-sex relationships are yet to be recognized by the European Union,

Viewing that in Estonia, Latvia, the Faroe-Islands, Lithuania, Monaco, Poland, Slovakia, Albania, Armenia, Bosnia, Bulgaria, Romania, Russia, Serbia, Italy and Greece, same-sex relationships are still not recognized by law,

And, viewing that many of the above mentioned countries are lacking anti-discrimination legislation, legalization for same-sex marriage and the opportunity to serve openly in the army,

We, the European Democrat Students (EDS), the official student organization of the European People’s Party (EPP),

Call on all the member states of the EPP to recognize the rights of gay, lesbian and transgender people by:

- recognition of same-sex relationships

- anti-discrimination legislation for gay people.

- the right of same-sex marriage by law

- the right of adoption by same-sex parents by law

- the right to serve openly as gay in the military by law

Det har de siste 20 årene vært en betydelig inflasjon i boligprisene i Norge. Boligprisindeksen til SSB viser at boligprisene har økt mellom 400 og 500 % i løpet av de siste 20 årene. (2) Inflasjonen er blant annet drevet av gjeldsvekst hos husholdningene. Belåningsgraden øker betydelig mer enn husholdningenes lønnsinntekter. Dette er en farlig utvikling som kan danne grunnlaget for en boligboble. Et ansvarlig parti må iverksette tiltak for å stanse en gryende boligboble. Et tiltak kan være å styrke BSU-ordningen, slik at ungdom vil greie å bygge seg opp tilstrekkelig egenkapital. I 2010 kostet BSU-ordningen 635 millioner kroner (4). HSFs foreslåtte styrkning utgjør mindre enn én dobling av ordningen, anslagsvis vil kostnadene til styrking av BSU-ordningen bli om lag 500 millioner kroner. Et annet tiltak kan være å fjerne rentefradraget. Det er uheldig at staten i dag subsidierer huseierne med 28 % av kostnaden på et lån, hvilket øker eiendomsspekulasjonen og inflasjonen i boligmarkedet. Beregninger viser at fjerning av rentefradraget vil gi 40 milliarder kroner i ekstra skatteinntekter (3)

HSF vil:

- Fjerne rentefradraget

- Øke det maksimale årlige sparebeløpet du får fradag for til 30000, men fjerne begrensninger på det totale sparebeløpet på BSU.

Formueskatten er en særnorsk skatt som svekker det norske næringslivet sin konkurransekraft. Flere bedrifter må i dag ta ut utbytte for å få dekket utgiftene til formueskatten. Formueskatten virker dermed som et incentiv til uansvarlig og kortsiktig styring av bedriftene. Kostnadene til avvikling av formueskatten vil ligge et sted mellom 10 og 14 milliarder kroner, avhengig av hvor store de dynamiske virkningene blir. Man har dermed opp mot 30 milliarder kroner, finansiert alene via fjerning av rentefradraget, disponibelt til andre skattelettelser. HSF mener at disse midlene bør brukes til å redusere marginalbeskatningen betydelig.

Norge har i dag en svært høy marginalbeskatning, hvilket både svekker skattemoralen og incentivene for å arbeide. Beregninger utført for OECD viser at Norge har en svart økonomi som utgjør omtrent 15 % av BNP (1), en andel som er betydelig høyere enn gjennomsnittet i OECD. Dette tilsvarer mer enn 375 milliarder kroner. Parallelt med en satsing på politiressurser for å avdekke økonomisk kriminalitet, må vi tørre å gjennomføre de politiske grep som fjerner årsaken til den svarte økonomien. Innføring av flatere skatt med et betydelig bunnfradrag vil øke incentivene for å arbeide både blant høytlønte og lavtlønte. Økonomiske erfaringer viser at omkring 50 % av en skattelette kommer tilbake til staten gjennom økt antall skattepliktige timer arbeidet, økt forbruk og økte inntekter fra arbeidsgiveravgiften (3, s. 48). Det er dermed rom for å redusere beskatningen langt utover de 30 milliarder som man egentlig hadde disponibelt, grunnet skattelettens vekstfremmende effekt på økonomien.

HSF vil:

– Fjerne formueskatten

- Innføre flatere skatt med et betydelig bunnfradrag

- Fjerne toppskatten

- Øke ressursene til Økokrim

- Fjerne skjermingsfradraget

- Fjerne arveavgiften

Kilder

1)http://www.dagbladet.no/2010/07/04/nyheter/okonomi/innenriks/regjeringen/politiet/12419356/

2) http://www.ssb.no/emner/08/02/30/bpi/

3) ”Skattereform for arbeid og økt velstand” http://www.civita.no/2011/10/27/et-forslag-til-skattereform (Les særlig s. 49-58 for vurderinger av økonomiske virkninger av skattereform)

4) http://www.ssb.no/emner/05/01/selvangivelse/tab-2011-07-05-01.html

Røykeloven som ble innført i 2004 markerte et markant inngrep i røykeres hverdag. Særlig gikk den utover næringsdrivende, som ikke lenger kunne tillate innendørs røyking i egne lokaliteter. Begrunnelsen for loven var primært å verne de ansatte i utelivsnæringene fra tobakksrøyk på arbeidsplassen, men loven tok ikke tilstrekkelig høyde for at mange frivillig velger å arbeide i slike miljø. I tillegg er loven mangelfull fordi den ikke setter klare, forutsigbare grenser for hva som er tillatt av utendørsrøyking. Resultatet av dette har vært lange rettsprosesser, så langt som til Høyesterett, og mye frustrasjon for en allerede hardt prøvet utelivsnæring.

Til tross for at loven må anses som inngripende, og har en rekke svakheter i både utforming og begrunnelse, har den også hatt positive ringvirkninger ved at ikke-røykere opplever redusert eksponering av røyk. Loven må anses som et nødvendig verktøy i arbeidet for å redusere helsemessige og samfunnsøkonomiske nedsidene av nordmenns tobakksbruk.

Nylig foreslo helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen endringer i røykeloven, og introduserte nye og strengere bestemmelser. Blant forslagene er totalforbud mot røyking – også utendørs – på serveringssteder, utesteder og nattklubber. I tillegg kommer forslag om forbud mot salg av 10-pakninger, innføring av kommunalt bestemte salgsløyver for tobakk, og forbud mot røyking i nærheten av barnehager, skoler, helseinstitusjoner og inngangspartier på offentlige bygg.

Høyres Studenterforbund mener at disse forslagene representerer brudd på enkeltmenneskers rett til å velge egen livsførsel, og næringsdrivendes rett til en viss bestemmelse over egen virksomhet. Det vil også medføre et uhåndterlig, unødvendig byråkrati; forbud som vanskelig kan overholdes, kontrolleres eller sanksjoneres mot er og blir meningsløst ressurssløseri. Forslagene vil ramme en allerede presset næring, føre til konkurser og nedleggelser, og ikke minst ramme sosialt ved å frata folk viktige sosiale møteplasser.

Det er positivt at regjeringen ønsker å redusere antallet røykere, men i kjent stilt tar de i bruk forbud, tvang og mer byråkrati, fremfor å se på alternative og mindre inngripende virkemidler.

Høyres Studenterforbund mener:

• At helseministerens forslag til ny røykelov representerer grove overtramp mot enkeltmenneskers rett til å velge egen livsførsel, og en unødvendig byrde på utelivsnæringen. Alle forslagene bør derfor avvises.
• At klarere retningslinjer vedrørende utendørs røyking er nødvendig for å skape forutsigbarhet i utelivsnæringen, men at disse retningslinjene bør gå i mer liberal retning enn dagens røykelov legger opp til.
• HSF ønsker ikke å øke skatter og avgifter på tobakksvarer ytterligere.

Rådgivningstjenesten i Skole-Norge holder i dag en alt for lav kvalitet. En SINTEF-rapport fra 2010 viser urovekkende svikt ved rådgivningstjenesten, og det avdekkes blant annet at rådgivere mangler kompetanse, at mange rådgivere ikke ønsker etter- og videreutdanning og at ressursene til rådgivningstjenesten i Skole-Norge er for knappe. Hele 8 av 10 rektorer og rådgivere mener kvaliteten ikke holder mål.

For titusenvis av elever i grunnskolen og videregående skole, er god rådgivning svært viktig. Det er viktig både for at elevene skal være trygge på de valgene de tar, men også viktig for å hindre at mange elever velger feil utdannelse, og dermed dropper ut i etterkant. I dag er det tilfelle mange steder at skolens rådgiver er en lærer som skal ha undervisningsfri. Rådgiverne arbeider ofte alene på den enkelte skolen og må egenhendig skaffe seg kunnskap om hvilke utdanningsmuligheter som finnes for elevene. Dersom man hadde samlet alle kommunenes rådgivere i et eget rådgiverkorps hadde man fått større faglig tyngde og en større kunnskapsbase blant rådgiverne. Muligheten for kunnskapsoverføring og faglig dialog vil sørge for at kompetansen i den enkelte kommune alltid vil være på et høyere nivå enn hva den enkelte skole vil kunne tilby alene.

En annen svakhet med dagens system er at man gjennom grunnskolen og den videregående skolen møter mange forskjellige rådgivere, noe som gjør at kontinuitet blir fraværende. Dersom man samler rådgiverne på et kommunalt nivå kan man sørge for at hver enkelt elev får én rådgiver å forholde seg til gjennom hele utdanningsløpet. For å sikre elevene best mulig veiledning er det avgjørende at rådgiveren kjenner elevene og deres kompetanse. Det er da naturlig nok lettere å gi gode råd til en person man har fulgt over lengre tid, samtidig som det er tidsbesparende både for eleven og rådgiveren.

Høyres Studenterforbund vil:

• Profesjonalisere rådgiverkorpset gjennom å stille faglige kompetansekrav ved ansettelse av nye rådgivere
• Flytte ansvaret for rådgivning ut av den enkelte skolen, og lage regionale rådgiverkorps
• La samme rådgiver følge en enkelt elev gjennom hele skoleløpet, med rett til å bytte rådgiver om ønskelig
• Sette av undervisning til rådgivning
• For å kunne fungere som rådgiver skal man inneha formell utdanning på området.

Aftenposten melder om at NOKUT mangler 8,4 millioner kroner i 2012 for å føre nødvendig tilsyn med de utdanningene som tilbys i Norge.
- Det er interessant å se hvordan regjeringen prioriterer kvantitet fremfor kvalitet, fortsetter Olimb.

Han mener regjeringen gang på gang viser at de ikke evner å priorite høyere utdanning. -  I et statsbudsjett på over 1000 milliarder norske kroner er det godt gjort at regjeringen ikke finner 8,4 millioner kroner til å kvalitetssikre utdanningstilbudet i Norge.

Videre understreker også Olimb at det er på tide med en debatt om hvordan vi organiserer utdanningssektoren. – Det er klart at når landets høyskoler alle har et mål om bli universitet, så gir det mindre handlingsrom for NOKUT. Dette er like mye en utfordring fordi ulike institusjonstyper har ulike finansieringsordninger. Når alle vil bli universitet, sier det seg selv at vi må gjøre noe med insentivene, avslutter Olimb

Saken: http://www.aftenposten.no/kultur/5000-utdanningstilbud-str-uten-tilsyn-6707197.html

Dagen startet på Høyrs Hus i Bergen, med åpningstaler v/Leder i HSF Bergen  Kristina Daae Smedsvig og Formann Morten Olimb. Første foredragsholdere var Grete Meisingseth, tidligere Sentralstyremedlem i HSF som snakket om “Strategi – politisk og organisatorisk strategi for HSF”. I 2009 utarbeidet Grete sammen med lokalforeningsrepresentanter et strategidokument for HSF, Grete presenterte idag igjen Strategidokumentet som både kunne vise at HSF har oppnådd en del av målene, men at man fremdeles har noe å jobbe med for at alle målene skal bli nådd.

Frank Aarebrot, professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen var dagens andre foredragsholder om “Veien videre – valget i 2013″. Hva skjer ved valget i år? Har Utøya og regjeringskvartalet hatt noen effekt? Aarebrot mener dette er to dominante spørsmål vi må stille oss før valget i 2013. Videre gikk han inn på hvilke faktorer som er viktige i valgkampen, og reflekterte rundt nytten av stand og valgboder i Valgkampen, du får ikke en KrF velger til å stemme Høyre pga at de fikk en fin blå ballong på Høyrestand, men tilstedeværelsen er viktig for å pleie høyrevelgerne og for å holde seg unna kritikken for manglende tilstedeværelse. De viktige stemmene i en valgkamp er også høyrevelgerne som stemte på oss sist, men som nå er i tvil, førstegangsvelgerne og mobilisering til de som ikke stemte sist. Videre gikk han inn på alle partiers største konkurrent, sofastemmerne. Til slutt viste han prosentandelen lojale, usikre og de som ikke stemte ved forrige valg, og hvordan tallene utviklet seg fra før 22.juli og frem til valgdagen, i tillegg til stemmestrømmene mellom de forskjellige partiene.

Tredje innleder for dagen var Anette Pollen, landstyremedlem og tidligere leder av HSFB om “HSF som organisasjon – hvordan diversifisere seg fra andre organisasjoner og konkurrere om frivillig engasjement med andre studentorganisasjoner?”. Anette belyste viktigheten med å fronte hvorfor HSF skiller seg fra andre studentorganisasjoner i form av politisk innflytelse på studentbyen, muligheten til å møte innflytelsesrike politikere, møte studentpolitikere fra hele landet og skape nye vennskap. Viktigheten til å skape en arena i lokalforeningene som gjør at medlemmer og styremedlemmer har lyst til å møte opp, og ikke føler det som en forpliktelse.  La medlemmer utenfor styre få arbeidsoppgaver, slik at fler føler at de er mer innkludert og at de sitter igjen med en følelse av å bety noe i organisjonen.

Fjerde innleder var Haakon Thuestad, kommunikasjonsrådgiver og tidligere politiske rådgiver for Byrådet i Bergen. Hans tema var  “Hvordan få gjennomslag for politiske saker?”. Han viste til eksempler på hvordan andre har klart å få politisk oppslutning rundt sine saker. I tillegg ga han tips og råd til hvordan man lager en strategi for få gjennomslag politisk for HSF sine saker.

Siste innleder for dagen var Eirik Løkke fra Civita, blogger “Kapitalismus” og tidligere aktivt medlem i HSFB om “Ideologi – Liberalisme”. Løkke gikk inn på den grunneleggende historien til liberalismen, han gikk helt tilbake til den første gruppen liberale “the levellers” fra 1640 i Storbritania. Deres kamp mot privilegier, maktkonsentrasjon og diskriminering i tillegg til deres kampsaker for likhet for loven og rettsikkerhet. Videre gikk han inn på John Locke, liberalismens far. Locke var opptatt av retten til liv, eiendom og frihet og menneskets behov for kunnskap, frihet og toleranse. Han mente statens oppgave var å benytte rettighetene til individet. Etter Locke, gikk Løkke inn på  Adam Smith som moralfilosof og økonom, hans tiltro til kapitalismen og hans skepsis til kapitalister. Videre gikk han inn på Moralfilosof John Stuart Mill, Utilitarismen – størst mulig lykke for flest mulig mennesker, refleksjoner rundt hans selvmotsigelser til staten og hans syn på at folket skulle få friheten til å utvikle seg.

Kvelden avsluttes med Landstyremiddag og Høstfest på Høyres Hus i Bergen med gode Høyrevenner.

Etter et interessant bedriftsbesøk gikk turen videre til det første møte mellom det nye Byrådet v/Byrådsleder Øyvind Hilmarsen og nyvalgt Ordfører Jens Johan Hjort, Universitetsledelsen v/rektor Jarle Aarbakke og Adm. direktør SiTo Hans Petter Kvaal sammen med Foss og HSFs arbeidsutvalgsrepresentanter. Møte var en start på det som skal utvikle seg til å bli et tett samarbeid mellom Universitetet og den nye Blå-byen. Rektor var positiv over HSFs initiativ til å samle politikerne og Universitetet som ikke har vært tilfelle de siste ti årene.

Etter at Tromsø Høyre klarte et valgresultat på 36.2% under kommunevalget i september, en oppgang på nesten 24%, ser det lovende ut for at det nye Høyre-styret i byen også skal kunne være med å skape et blått universitetet. I samarbeid med HSF Tromsø og Handelshøyskolen i Tromsø, arrangerte HSF Gjesteforelesning med Per-Kristian Foss om “Finansuro i Europa – veien videre?” Godt over 100 studenter møtte opp, og Foss leverte som vanlig et spennende og inspirerende foredrag.

På kvelden var første stopp på HSF Tromsøs medlemsmøte på studentutestedet Driv i Tromsø sentrum, med temaet “utdanning – noe vi trenger?”. Foss reflekterte rundt hvordan Universitetene er et grunnlag for “den frie tanke”, hvordan universitetene er med på å stimulere til nye tanker, spesielt med tanke på diktaturer. Universitetsmiljøer som er med på å skape  en opposisjonsbevegelse for sittende diktaturer, eksempelvis the European school of Political Science for Hvitrusseland, som ligger i Vilnius, Lithauen. Videre gikk Foss inn på historien om hvordan det blå miljøet tok over studentpolitikken fra de røde, og hvordan dette var med på å sette et spor i studentpolitikkens historie. Universitetenes viktigheten i form av nyskapning og forskning er essensielt og er med på å forme morgendagen.

Siste punkt punkt for dagen var folkevalgtopplæring på rådhuset i Tromsø med Per-Kristian Foss, hvor han delte sine erfaringer med det å være i posisjon. Han gikk videre inn på hvordan man samarbeider mellom flere partier, rollefordelingen mellom de folkevalgte og de utøvende. Videre hvordan vi spiller hverandre god i den nye rollen med blått byråd og flertall i bystyret i Tromsø – det å styre byen!